Christina Amalie

Bloggen er utrydningstrua, og har hatt alt annet enn første pri om dagen ehh de siste ukene. Nesten litt flaut at jeg ikke har fått blogga no hele jula, når jeg endelig har hatt masse å skrive om, og masse tid til å gjøre nettopp det; sette meg ned og skrive. Kort oppsummert har jula vært superfin, og jeg har brukt en hel masse tid med familien. Nesten så jeg glemte Runar oppi det hele; han fikk være med på familieselskapene da. Etter selskap nr 4 var han lei og takket pent nei til familielunsj dagen etter; helt til han fikk vite at det jo var bursdagsfeiring for søstra. Så ble det vel 5 selskap da, kanskje 6? Tror Runar har fått Ødeskaug-dosen sin for en stund fremover!

Etter nyttår var det duket for Beitostølen med Starumsgjengen. Der var vi "elever" på Helsesportsenteret i 2 uker, og lærte om terapiridning. Vi hadde to ridetimer om dagen, hvor en av oss instruerte og de andre var assistenter. Etter ridetimene hadde vi oppsummering; hvordan vi synes timen gikk, og hvordan vi synes det gikk med de forskjellige rytterne. Etter lunsj hadde vi teori om forskjellige sykdommer og hvordan vi skulle legge ridningen til rette for den enkelte. Veldig lærerikt, dog litt tørt i lengden. Utenom skolen benyttet vi oss av mulighetene til bortover og nedover ski, kortspill, fri bruk av svømmebassenget, og selvfølgelig Svingen. Noen brukte puben mer enn andre, det skal sies. Hele oppholdet ble avsluttet med en teoretisk eksamen, og vips; så var man autorisert ridelærer trinn 1 :)

Jeg er ikke før ferdig med trinn 1 før jeg hopper på trinn 2. Trinn 2 starter opp allerede i morgen, og grunnen til at jeg for en gangs skyld skriver en blogg nå er at det var mye mer fristende enn å pakke alle tingene mine.. Jeg får vel ta et godt tak i nakken og rive meg vekk herfra, og avslutte fingertrimmen. Tør jeg å si blogges? Tja. Ja hvorfor ikke :)

Om det tidligere har nærmet seg juleferie, så er det i alle fall ikke noe anderledes nå. Det er to dager igjen her oppe før jul!

Etter å ha vært en snartur hjemme på Hurum på julebord var jeg tilbake på starum lørdag kveld. Egentlig hadde jeg lovt å være med på den sosiale sammenkomsten på internatet, men innen jeg kom frem var jeg så trøtt at jeg ikke hadde sjangs. Én pils og jeg hadde sovna på sofaen. Internatfesten skulle senere flyttes til byen likevel, og det har jeg ikke penger til så det var like greit. Kontoen begynner å bli slunken.. skal se det blir mange dorullnisser under treet i år :)

I går var det siste finpuss til dressureksamen. Andy oppførte seg veldig bra, så følelsen for dagens eksamen er god. Hesten er vasket, utstyret pusset, og rytteren lever på lykkerus fordi hun snart skal hjem til jul.

10.30 er det duket for eksamen i dressur. Resten av dagen går til å rydde i stallen, møkke og pakke litt. Og selvfølgelig lese til morgendagens eksamen i hest og hestehold. Jeg har enda ikke åpnet en bok, og jeg tror jeg må gå dypt i meg selv for å gjøre det.. Etter eksamen i morgen er det bare å rydde ut av rommet, skifte til middag, og så bærer det straka vegen sørover. O'lykke :)

Jeg trodde jeg hadde eksamensnervene under kontroll, helt til prøveeksamen i går. Bena var gelé, hjertet slo alt for fort og pusten ville ikke helt ned i magen. Avstander ble feil, og Christina; hun satt bare der og ventet på at Faggy skulle ordne opp. I dag har vi ridd på tur, og jeg satser på at morgendagen gir en bedre følelse enn gårsdagen. 08.15 i morgen er det sprangeksamen som står på planen, og jeg har gitt Faggy beskjeden om å oppføre seg pent sammen med et eple til kveldsmat. Flinke hesten :)

Torsdag er det instruksjonseksamen for alle sammen, og det skal være ridetimer hele dagen. Noen skal ri for hverandre, andre må sale på, og hele torsdagen blir i det hele tatt veldig stress tror jeg. Gleder meg veldig til torsdagen er over, for ettersom jeg ikke er av de beste rytterne her skal jeg ikke ri på noen treereksamen på fredag. Arbeidsløs blir jeg nok ikke; baner skal bygges og hester skal sales opp. Fredag kveld skal jeg hjem igjen, denne gang på julebord i rideklubben. Jeg gleder meg :)

Videre eksamner er dressureksamen mandag, og trekkfag på tirsdag. Jeg gleder meg bare til neste uke, det jeg gruer meg mest til er den dumme intruksjonseksamen. Bah. Vet jeg har sagt det før, men etter det kjøret som er her nå skal det bli enda bedre med juleferie.. :)

Om jeg bare skulle ridd Skrulla på eksamen.. :)

Juletre i resepsjonen, juletre på stallplan. Det nærmer seg jul, og ikke minst eksamenstid på Starum. Store forventninger, høye krav til meg selv, og press fra alle kanter har gjort meg til en storforbruker av papirlommetørkler. De brukes flittig til snørr, svette og tårer. Mest snørr, men la oss ikke gå inn på detaljer. Jeg tenker, som jeg har gjort de siste ukene, veldig mye på at jeg snart skal hjem til jul og jeg gleder meg så sinnsykt. Nå er det faktisk bare 8 skoledager igjen her før jeg skal heim te mor, og når man tenker tilbake er det helt utrolig hvor fort det siste halvåret har gått! Desverre går nok jula minst like fort, og er det noe jeg har bestemt meg for så er det at jeg skal nyte vært sekund jeg er på Hurumlandet blandt mine kjære :)

Andis har dratt hjem i forveien; paps og Anette var nemlig her og hentet henne og alle tingene hennes i stad. Dermed har jeg bare to hester å passe på; Starumshestene Andy og Fire Agg. Det begynner å gå bra med begge de to hestene jeg har fått tildelt, så at eksamen nærmer seg gjør meg ingenting. Jeg føler meg klar, og det er deilig :)

Kvelden blir lang, så nå mens jeg har litt fritid nyter jeg det å ha rumpa plantet i stolen og høre på koselig julemusikk. Selvfølgelig er favoritten "Driving home for christmas" med Chris Rea; god stemning! Tenkte å piffe opp med litt godis i kveld, men hylla er tom og jeg orker ikke dra på butikken. Får krysse fingrene for noe spiselig i pakkekalenderen i morgen.. :)

Det er på høy tid med en update. Hver dag tenker jeg at "dette må jeg få skrevet på bloggen min", men når alt kommer til alt får jeg jo ikke gjort noen ting. Etter jeg er ferdig i stallen virker det som et ork bare å få fingrene til å bevege seg over tastaturet. Ingen unnskyldning er god nok, og jeg skal være ærlig nok til å si at jeg rett og slett har elendig selvdidiplin når det gjelder ting jeg ikke absolutt MÅ gjøre.

Siden sist har jeg for eksempel fått to nye hester. Andiane er tatt ut av kurs, og er erstattet av Andy og Fire Agg aka Faggy. Andy er som ei rød hoppe, og er fryktelig sær og vanskelig å ri.. Noen ganger går det bra, andre ganger bare.. går det ikke. Det er da det er deilig å gå til en spranghest som Faggy; om jeg skulle kjøpt meg hest skulle jeg hatt en sånn. Han er rett og slett en flott kar :) Andiane blir brukt utenfor kurset, og går litt som reservehest. Hun drar hjem den 9. desember, og det blir egentlig litt deilig og slippe tenke på å få henne hjem den 21. desember. For da skal jeg nemlig HJEM, ikke styre med å få hest på hengern. Rett hjem, straka vegen.

Faggy:mannen i mitt liv

Det er mye å gjøre om dagen. Vi har hatt en del kjøring med dølehestene, og jeg og Maya hadde en super økt med "Blesen" mellom trærne. Eller på trærne, om Blesen fikk velge. Vi har fått prøve å kjøre travhest (gøy gøy gøy!), og i dag har vi vært i smia hele gjengen og lært oss nye kunnskaper. Vi har tatt av sko, for så å slå den på igjen. Om noen hest hjemme mister sko nå er det ikke noe problem; Christina skal ordne opp!

Radarpar! Maya som kusk, Christina som hjelper

Det er ikke mer enn 4 uker igjen her, og det finnes faktisk ikke et snev av nervøsitet for eksamen i denne kroppen. Ukedagene er bare transportstrekninger frem til helgene som telles ned med kalender og kryss i almanakken. Jeg har aldri gledet meg så mye til jul som jeg gjør nå; og det kun fordi jeg skal HJEM. Hjem, hjem, hjem. Eneste jeg tenker på om dagen er at jeg vil HJEM, og at jeg savner alle HJEMME. Dagene går fort, men tanken på å komme HJEM til mine kjære streifer meg flere ganger om dagen. Og det mest  komiske av alt? Jeg har jo vært hjemme nesten hver helg.. Hah, makan til hjemmekjær skal du lete lenge etter!

Jeg lærer best av å diskutere og forklare for andre, noe jeg ikke er alene om. I tvstua på Starum er skjermen svart, og 10 elever prater høylydt om ridelære, hest, hest og mer hest. Ja; det er prøve i morgen, og alle gjør et siste desperat forsøk på å tilegne seg noe nytt.

Ellers har jeg bare så lyst til å fortelle om den fantastiske hesten jeg har fått tildelt i sprang! Ettersom Andis er tatt ut av kurs har jeg fått låne en spranghest. Hesten heter Fire Agg, men går under navnet Faggy. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker min nye sprangkamerat!

Det eneste negative med å være hjemme så ofte er at det er like kjipt å dra derfra hver gang. Misforstå meg rett; det er utrolig deilig å bo såpass nærme at jeg kan dra hjem i helger, men hver gang jeg er hjemme ser jeg så mye som burde gjøres. Jeg blir nesten dårlig av å ikke rekke å ordne opp noe. Hover burde vært raspet, gjerder vært fikset, dekken vasket, og fôrrom ryddet. Jeg teller dager til juleferien; eksamen ofrer jeg ikke en tanke, det eneste jeg tenker på er at jeg gleder meg til å komme hjem til jul; og det er nesten litt skummelt. Borte bra men hjemme best!

Grunnen til at jeg har vært hjemme i dag er at jeg har vært på veterinærhøgskolen med Skrulla. Vi hadde mistanke om skade på et av gaffelbåndene, og fant ut at vi ville få det bekreftet eller avkreftet. Etter en kamp mellom Skrulla, meg, pappa, og longelina fikk vi endelig dritten på hengeren og kom oss av gårde. På vet.skolen møtte vi søster, og fikk Skrulla på plass. Hun tok det hele med knusende ro, og ble med meg hvor enn jeg ba henne gå. Helt til hun kom til tvangsboksen.. Mye beroligende til tross; inn der skulle hun IKKE, og håpet mitt om at hun ville gå lettere på hengeren på hjemveien med beroligende i kroppen ble borte. Det endte med at hun måtte stå med bakparten inn i åpningen til der hvor ultralydapparatet stod..

Det ene sekundet er hun bare snill og søt; det andre er det nesten så hun får ei kule i panna.. Dumme skrulle

Og joda, de fant en skade. Dyrlegen sa det så ut som en par mnd gammel skade, og det kan jo stemme godt med når jeg først oppdaget det. Ettersom hun ikke er halt og ikke ømmer seg var de ikke helt sikre på hva de skulle anbefale videre, men vi fant ut at hun skal trenes lett og holdes igang så lenge hun ikke er halt.

Lastinga til hjemturen gikk ikke noe lettere. Hun setter bare frem  halsen og marsjerer hvor enn hun føler for det; samme om noe står i veien. Som meg for eksempel. Sulten og med kort lunte er jeg ikke den mest tålmodige personen, i alle fall ikke med skrulla som jeg VET ikke er redd for henger. Etter banning og frustrasjon trasket hun til slutt inn, og der stod hun bom stille hele veien hjem. Dustehest.

Etter endt dag på Sem gård vendte jeg snuta mot Starum. Allerede til fredag skal jeg hjemover igjen, men heller ikke da får jeg tid til å gjøre mye hjemme. Hele lørdagen går med til kurs, og ettersom jeg nå har 3 hester her oppe må jeg tidligere opp hit på søndag for å rekke å ri alle sammen. Sukk, noen gleder seg til jul!!

2 år uten det fine gliset, den herlige latteren, og en god venn. Jeg savner deg, Jon

Another day

Another time and place

Somewhere, someway

We'll meet another day <3

11/11-11 ble en kald dag på Starum. Vi begynte kl 8 med kjøring. Vi var hel gruppe, og delte oss på de 5 dølehestene som bor i starumsstallen. Etter 1 1/2 time kan jeg nå nesten se forskjell på alle de svarte.. Å stå på sidelinja og se på klassekameratene tømmekjøre rundt med hver sin tunge gamp er rett og slett ganske koslig :) Vi fikk trene forspenning, og neste gang skal vi ut og kjøre på veiene rundt her. Det blir braaa, og kameraet skal med!

Kaisa og Kristina på romlemantisk tur med "Ruusulv"
Kristina har fått en ny yndling!

Et ganske greit skjema før lunsj betyr stressende middagsforing. Vanligvis begynner vi stalltjeneste kl 15.30, og da skal alt møkkes og flises, salrom skal ryddes og kostes, søppel skal tømmes osv. 16.30 er det middagsforing med vanning og innslipp av hester. Når jeg så på klokka i dag kunne jeg ikke helt skjønne at v i hadde så dårlig tid; klokka var jo bare 15.20? .. Den var i alle fall det helt til jeg oppdaget at det var sekundviseren jeg så på, og at de andre viserne viste at klokka var 16.00. Stress.. Men det gjelder å tenke positivt har jeg fått høre, så får heller tenke at dårlig tid lærer en til å bli mer effektiv :)

Etter supergod middag bar det rett opp på rommet for å ta på seg varme klær, for så å ta pcn under armen og colaen i handa, og traske inn på stua. Her sank jeg tungt ned i en sofa, og her tror jeg at jeg blir sittende en stund. Om ikke hestekunnskapsfolka tar knekken på meg; nå går de meg virkelig på nervene. De diskuterer høylydt om hest i alle former og fasonger, og alt hesterelatert mellom himmel og jord, og verst av alt; de diskuterer ting jeg lærte når jeg var åtte år. Ting som er så logisk at de virkelig ikke TRENGER å snakke høyt om det. Innerst inne får jeg en trang til å rope ut at "Dere synes sikkert det er jævli artig å være her og lære om hest og diskutere hestehold i det vide og brede på kveldstid i en uke, men se til helvette å kom dere ned i kjellern eller inn på et rom før dere fortsetter praten. HYSJ det bor andre folk her og!" Lord give me strength!

Nå har de faktisk okkupert tvn for å se nyhetene og, og det betyr at jeg ikke får sett Hotell Cæsar. Aff, det er bra det er mye forskjellige kurstilbud på Starum, men å bo på internat med kursdeltakerne kan noen ganger bli en prøvelse. Nok klaging nå, smil og være glad. Nå fikk jeg igjen tv'n og; o'lykke! :D

Dagene flyr avsted. Mulig at mørket er noe av grunnen, når man står på fra 06.30 til 17.00 har liksom dagen gått; å gjøre ting i mørket krever en selvdisiplin jeg bare kan drømme om. Er det noe jeg IKKE har, så er det akkurat det. Når dagen er ferdig er det så utrolig godt å synke ned i sofaen, og bare gjøre ingenting. Hotell Cæsar har blitt et fast innslag i hverdagen. Ikke fordi jeg synes det er dritbra og ikke kan leve uten å høre stemmen til Pelle Krogstad; men fordi jeg kan tillate meg å sitte her i sofaen, helt stille, og bare nyte.

En ting er mørket, men en annen ting er at jeg er mye hjemme. Å kunne dra hjem i helgene gir meg en ekstra motivasjon, noe å se frem til gjennom uka. Nå fremover har jeg noe å gjøre hver helg. Denne helgen kommer Annis på besøk mens jeg har foringshelg. Så skal jeg på kurs (og hjemom en tur), så foringshelg. Helgen etter blir det roadtrip til Kristiansund med Kaisa, og to neste helgene skal jeg hjem. Og etter det; da er det juleferie! 6 helger igjen før jeg skal hjem til min kjære familie, til både to- og firbente. At jeg skal tilbake hit etter nyttår har jeg ikke helt forberedt meg på, men akkurat nå er det bare en ting som gjelder, og det er å holde ut frem til jul.

Gleder meg til julephotoshoot med gamlemor!

Det er nemlig ikke noen garanti for at man får fullført her; ettersom det er et såpass aktivt studie skal det ikke mye til for å sette en ut av spill. Ting kan skje når man holder på med hest, noe vi har fått merke godt her på Starum i høst. I dag ble det dessverre avgjort at to av trinn 3 elevene ikke vil kunne fullføre. En med hjernerystelse, og en med brukket håndledd.

Ettersom to har trukket seg har det blitt en del ledige hester, og Andianes fremtid på Starum er usikker. I dressur har jeg fått utdelt en annen hest. I sprang skal Andiane få et nytt forsøk i morgen, og om det ikke går er det nok over og ut. Får håpe jeg kan ha henne her som ekstrahest i alle fall i noen uker til, slik at hun kan hentes hjem litt tidligere når søster er ferdig med skole og har tid til henne hjemme. Jeg kjenner det kan være deilig å ri noe annet i sprang, noe som ikke stopper for alt og ingenting, samtidig som jeg så gjerne vil ha Andiane her fordi hun har så innmari godt av det..

Jo mer jeg tenker, jo mer trøtt blir jeg! Velger derfor å avslutte med tankespinnet her til fordel for å skrive logg og etter hvert pusse utstyr, noe jeg gleder meg veldig, veldig, VELDIG til. :)